EmisjonerAudiometri - eldreHøreapparat_tilpasning_voksne

Landsmøte og EU19

LM19 og EU19, 6.-8. november!

Audiografforbundet om forslag til statsbudsjett 2018

Det er meget gledelig at HOD på side 244 i forslaget til statsbudsjett tar til ordet for kommunale audiografer. Audiografer vil gi kommunal sektor et formidabelt kompetanseløft i audiologien og innen forebygging, i tillegg til spisskompetanse på nettopp høreapparater. Utfordringene ligger på organisering og finansiering. Behovet er åpenbart da det per i dag er opp til års venteliste samtidig som det kuttes i oppfølgingen av hørselshemmede. Den mest åpenbare flaskehalsen er at tjenestetilbudet er låst til sykehus og avtalespesialister. Det utdannes audiografer, men det opprettes ikke nye stillinger i takt med behovet. Kapasitetsmangelen koster samfunnet for mange milliarder årlig i tillegg til de personlige belastningene dette gir. Vi som nasjon har ikke råd til at såpass mange gir opp utdanning, arbeidsliv, hobbyer og til slutt sitt sosiale. Løsningene må finnes og kompetansen må gjøres tilgjengelig i en langt større geografisk utstrekning enn i dag.

I forrige stortingsperiode gikk en enstemmig Helse- og omsorgskomite inn for en vurdering av regelverket slik at hørselshemmede kan få sine utgifter ved tilpasning og kontroll av høreapparater hos audiograf refundert fra Folketrygden. En slik løsning vil både være praktisk gjennomførbar, samfunnsøkonomisk, redusere ventelistene, bidra til geografisk likhet og yrkesrekruttering samt styrke kvaliteten på yrkesutførelsen. Den vil derimot, som HOD også påpeker, undergrave dagens ansvarsforhold og gi økte utgifter. -at HOD også mener at audiografene kun tilbyr enn del av tjenestetilbudet er forståelig i all den grad man ideelt sett jobber i team. I praksis derimot er det audiografene som står for tjenestetilbudet og for pasienten vil det bety lite om døren inn er på et sykehus eller i sentrum av den kommunen de faktisk bor i. Refusjonsrett ble kjørt fram som den beste løsningen da dette er den mest presise løsningen. Utgiftene vil svare seg med tanke på den samfunnsbelastningen ubehandlede hørselstap gir.

Regjeringen har som hovedmålsetning å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene. Majoriteten av hørselshemmede er ellers friske mennesker som belaster spesialisthelsetjenesten. Det er sterkt ønskelig med en utredning med hovedfokus på å redusere ventelistene, fjerne geografiske forskjeller og sørge for kvalitet i tjenestetilbudet med et samtidig fokus på kostnadskontroll. Dette vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst i form av færre sykemeldte og uføre hørselshemmede i en tid der det blir stadig viktigere at vi står lengre i jobb. Det vil også forebygge demens og gi bedre eldrehelse.

Aller helst burde hørselsfeltet fått en egen stortingsmelding.

På den innovative siden kommer det stadig flere løsninger. Det som trengs her, både i for sykehus og avtalepraksis, er takster for telemedisin.

Faktaark:

  • Helsedirektoratet: samfunnskostnad på 50 milliarder i 2013 pga sansetap
    • Vi estimerer 20 milliarder skyldes lidelse i øret
  • Uhørt (2006) tilsier er produksjonstap på 2,6 milliarder i aldersgruppen 50-64 år
  • HUNT 2004: 2020 vil ha 1 000 000 hørselshemmede (14,8 %)
  • WHO peker på at i 2030 vil ervervede hørselstap være den verdens syvende største folkehelseproblem
  • 1 av 5 høreapparater havner i skuffen
  • Ventelistene landet over øker og kvaliteten justeres ned for å kompensere for den manglende kapasiteten
  • Dagens system er tuftet på at høreapparatene er finansiert i gjennom Folketrygden.
  • Dette i kombinasjon med et sterkt fagmiljø gir oss kanskje verdens beste system for høreapparater
  • Utfordringen er at systemet er sterkt underdimensjonert
  • Det er per i dag cirka 285 kliniske audiografer
  • Over 600 autoriserte audiografer
  • Meget god rekrutering, med bl.a. et rekordstort andreårskul

Ang hørselsrehabilitering

●Målsetting: Gjenopprette deltakelse i aktiviteter som er begrenset av hørselstapet

●Lite effektivt via fritt behandlingsvalg

○Terapeutisk tilnærming

○Trenger gjerne flere besøk og livslang oppfølging

○Høreapparater vil kunne trenge “akutthjelp”

●Høreapparater er ikke som briller

○Lang tilvenningstid

○Hjernen må tilvenne seg en ny lydkilde

○Langt flere feilkilder og dermed mer opplæring

○Større stigma

 

Komiteens enstemmige innstilling i forbindelse med Primærhelsetjenestemeldingen - Nærhet og Helhet (2015):

«Komiteen mener at det er uheldig at mange pasienter som ikke har behov for ytterligere utredning, sendes innom spesialisthelsetjenesten i stedet for å sendes direkte til oppfølging hos audiograf. Dette medfører økte ventetider og er en unødvendig flaskehals i helsetjenesten. En mulig løsning kan være at førstegangsutredning for hørsel går fra fastlege til øre-nese-hals-lege, som ved behov henviser til audiograf for tilpasning og oppfølging av høreapparat. Tidligere utredede pasienter henvises direkte fra fastlege til audiograf, og ved behov for nye høreapparater vil fastlegen kunne henvise til spesialist for ny utredning. Komiteen mener regjeringen bør vurdere regelverket, slik at pasienter kan få refundert sine utgifter for tilpasning og justering av høreapparat hos audiograf.»