EmisjonerAudiometri - eldreHøreapparat_tilpasning_voksne

Landsmøte og EU19

LM19 og EU19, 6.-8. november!

Reserveapparater til hørselshemmede?

Hva sier NAV om dette

I mange år har den svake formuleringen i lovverket vært en værkebyll for hørselshemmede som er avhengig av sine høreapparater for å kunne gå på jobb. Dette er påpekt av både Audiografforbundet og Hørselsemmedes Landsforbund til NAV. audiograf.no fikk i dag opplyst fra NAV at "dette er noe vi har på blokka.

Dette er ordlyden i dagens forskrift:

Under § 2.Stønadsomfang: «Stønad til reservehøreapparat kan også gis dersom det er nødvendig for å kunne skaffe seg eller beholde høvelig arbeid og det er dokumentert at det ikke finnes et høreapparat på markedet som kan dekke både dagliglivets og arbeidslivets behov.»

Det fatale her er andre del av setningen. Man kan argumentere for at det per i dag ikke finnes høreapparater på markedet som ikke dekker både jobb og fritid. Med tanke på den kolossale samfunnsutgiften det er at noen havner utenfor arbeidslivet burde det selvsagt være nok at vedkommende trenge dette for å kunne skaffe seg eller beholde høvelig arbeid. Intensjonen bak lovverket virker bra, og det ender ikke er. Rundskriv § 10-7 Bokstav b - Høreapparat og tinnitusmaskerer sier følgende:

Ifølge forskriften kan «reserveapparat» til voksne kun gis til personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Det må dokumenteres at brukeren trenger én type apparat for å fungere i dagliglivet og en annen for å fungere i arbeidslivet. Det må også dokumenteres at det ikke finnes et apparat på markedet som kan dekke begge behov.

Praksis tilsier imidlertid at også voksne kan få stønad til to sett høreapparat av samme type til bruk i henholdsvis dagligliv og arbeidsliv. Dette gjelder når det er helt nødvendig for denne personen å bruke reserveapparatet hver uke eller oftere for å fungere tilfredsstillende.

I helt spesielle tilfeller vil belastningen ved å være uten høreapparat i forbindelse med reparasjon bli så stor at det kan gis reserveapparat. Dette gjelder for eksempel når brukeren i praksis blir både blind, døv og ute av stand til å orientere seg uten høreapparat. Praksis er ment å være svært restriktiv. Den må ikke komme i konflikt med den grunnleggende oppfatningen at de aller fleste ikke har nødvendig og tilstrekkelig behov for reserveapparat når hovedapparatet er til service eller reparasjon.

Det er altså en mulighet, men i en spørrerunde blant landets audiografer viser at dette er et stort problem og at ingen søker om dette lengre grunnet de kontante avslagene. Det er en kjennsgjerning at audiografer med lange ventelister og stort arbeidspress ikke kaster bort tiden på tapte saker. Dette er imidlertidig NAV ikke fornøyd med. I en epost av 4.6.19 sier de:

«Ifølge rundskrivet er det en åpning for reservehøreapparat til voksne, det vil si samme type høreapparat i dagligliv og arbeidsliv, i spesielle tilfeller. Det eneste rådet vi kan gi er at brukeren oppfordres til å klage på vedtaket, dersom dette ikke allerede er gjort.

Ellers er vi klar over at regelverket er svært restriktivt når det gjelder reservehøreapparat til voksne. Vi har dette på dagsordenen.»

Audiograf.no har grunn til å tro at de som behandler ankesaker har en noen annen kompetanse enn førstelinjen. Vi er også opplyst om en sak der søker fikk innvilget reserveapparater etter at det ble lagt opp til et søksmål. Det er usikker hvorvidt slike enkeltsaker kan sies å gi presedens.

Avslutningsvis vil Audiografforbundet oppfordre ladets audiografer til å gjenoppta forsøk med å søke om reserveapparater til de som trenger dette for å beholde jobben. Vi ønsker også svært gjerne å komme i kontakt med de dette gjelder da slike saker trenger dagens lys.

Les også: Må betale ekstra høreapparat selv