I seneste Din Hørsel er Stein Thomassen intervjuet om hans erfaringer med audiografer. (Klikk her for selve intervjuet.) Vi ble spurt om et tilsvar, men fikk meget kort frist og berenset med plass. Her er vårt fulle og hele svar:

Stein Thomassen er på mange måter den moderne høreapparatbruker. Aktiv på sosiale media, har en blogg og skriver åpenhjertig om sine erfaringer. På den bakgrunn ønsker vi å bidra med vårt synspunkt, og på et personlig plan er vi først og fremst glade for at Thomassen nå har en uttalt bedre hverdag. Deretter er vi selvsagt enige med han i at brukerne ikke bør justere på egne eller for den saks skyld andres høreapparater. Hverken leverandører eller audiografer bør legge til rette for dette. Kanskje vil det i framtiden komme løsninger hvor pasienten i langt større grad kan justere på sine egne høreapparater, men da på høresentralen, og i samarbeid med audiografen. Audiografforbundet ønsket også strengere rammer for hvordan tilpasninger og kontroller av høreapparater skal foregå. Krav til verifisering(testing av høreapparatene) og krav til avsatt tid per pasient. Vi ønsker også krav til etterutdanning, noe som per i dag er ikke-eksisterende. Profitt og produksjonskrav kommer ofte fremfor kompetanse og kvalitet. Man kan spørre seg om det ikke burde finnes en standard rehabiliteringskontrakt , som hver pasient skal undertegne, før de etter gjennomført rehabilitering, får tildelt sine høreapparatene via NAV. -Det vil stille større krav til at audiografen har plukket ut riktige høreapparater med ørepropper som har korrekte akustiske egenskaper og eventuelt tilbehør. Høreapparater og tilbehør skal velges på bakgrunn av type hørselstap og pasientens livssituasjon.

At en utdannet mann som Thomassen tar skjeen i egen hånd er bare nok et symptom på at systemet som ikke holder mål. Skal man plukke på noe her må det være at Thomassen etter eget utsagn har møtt 13 av cirka 270 audiografer i et begrenset geografisk område, og feller dom over audiografer, så vel som leger.

Går man inn i dette er det slik at audiografene ofte er ansatt i et system, hvor det er legene som sitter med alt formidlingsansvar av høreapparater, selv om det er audiografen som utfører arbeidet, og har spesialkompetansen. Både ved private og offentlige høresentraler, settes det knallharde krav til antall pasienter per dag, samt at ikke finnes noen videre rehabilitering i kommune eller bydel. Audiografene er pr i dag landets eneste yrkesgruppe som er underlagt en annen, nemlig avtalespesialister eller ØNH-legene. Vi har grunn til å føle oss lite synlige og er på den måten takknemlig for at Thomassen påpeker hvor uendelig viktig profesjonen vår er. Våre medlemmer har ansvaret for livet til mange av sine pasienter, og vi sier “livet” fordi det er snakk om det livet vi lever som medmennesker, og vi sier “pasienter” fordi de er 100 % avhengige av våre kompetanse og tilgjengelighet.

Audiografforbundet har fått i gang mye i årene som har vært, men uten at det har gitt synlig endring. Vi er nå i en prosess der vi snur hver en stein for å kunne presentere innovative løsninger til våre samarbeidspartnere i Norsk Audiologisk Utvalg (NASU) og politiske partier på Stortinget, som vil gi  en bedre hørselsomsorg. Her er også HLF representert. “Det er på tide at flere enn oss tar dette på alvor”, sa HLFs egen generalsekretær på God Morgen Norge her om dagen. Dette vitner om en følelse av ensomhet som vi også føler på. Hvorfor er det ingen på overordnet nivå som har tatt i dette for lang tid siden? Antall hørselshemmede øker kraftig, men ingenting blir gjort for å bedre tilbudet ved dagens høresentraler, og ingenting blir gjort for å legge til rette for desentraliserte audiografer ute i små og store kommuner. Vi slår oss litt på brystet over at vi kan vise til stadige forsøk på å skape varig endring og flere audiografstillinger, både ved offentlige og private høresentraler, med også å få etablert desentraliserte løsinger for høreapparatbrukere i Norge.